Nå er jeg utestengt fra SATS

Foto: BRK blogg / Bjørn Røst Kjørmo

Det som provoserer meg mest i hele verden er når kvinner blir bedt om å kle på seg” raser popartist og danser Alexandra Joner i et innlegg på Instagram.

Nettavisen og andre medier rydder selvsagt plass, og godt er det, for diskusjonen om vi kan trene med bar mage eller ikke på SATS, kan i verste fall gå på helsa løs! Ikke for å være navlebeskuende, men se på meg for eksempel!

Foto: BRK blogg / Bjørn Røst Kjørmo

Ekte Iron Man

Nå har jeg nylig flyttet til Oslo, og var klar for å slanke meg litt, før julebordsesongen begynner. Jeg bosatte meg derfor like nedenfor SATS på Solli plass, og var klar til å begynne et nytt liv. Full av pågangsmot kledde jeg meg slik moten er – med bar mage, og så ble jeg avvist i døra!

“Vi burde jobbe mot at kropp blir en naturlig ting, ikke at det blir noe man gjemmer bort” skriver Joner.

Jeg er helt enig med Joner. Jeg har jobbet mye for å komme dit jeg er idag, og nå er det svært vanskelig å gjemme bort noe som helst av meg – spesielt magen! Den spretter frem nesten uansett hva jeg holder på med. Derfor bør jeg også få trene med den bar!

Hvis jeg trener, så svetter jeg som en gris. Derfor er det nødvendig med bar mage, slik at jeg ikke risikerer overoppheting, og jeg pleier derfor alltid knytte opp t-skjorta på et vis. Som dere ser er t-skjorta vaskeekte Iron Man kolleksjon. Jeg var på Iron Man i Kentucky 2018, som ivrig supporter og tilskuer!

Foto: BRK blogg / Bjørn Røst Kjørmo

Tilbake i tid

Det at det skal være påkledningstvang er vel ikke for meg å innføre trivsel og får meg til å tenke om vi går tilbake i tid“, skriver tidligere Paradise Hotel deltaker, og blogger, Sofie Karlstad i en sms til MinMote – som jo har dekket denne saken bredt.

Jeg for min del tenker at det er viktig at vi samler oss nå, og støtter norske kvinner som kjemper denne kampen for bare mager på treningssenter. Hva blir det neste som skjer liksom, hvis vi ikke gjør det?

Hva skjedde med mannen? Hvorfor må ikke mannen gå i langermet?” spør Joner.

Ja, hvorfor må han ikke det tro? Hvorfor er det i det hele tatt så liten diskusjon om menns påkledning i treningsstudio? Jeg synes det er diskriminerende at ikke media har satt søkelys på menn i denne situasjonen.

 

Jentene og meg

Skuespiller og samfunnsdebattant, Ulrikke Falck får også spalteplass i Nettavisen. “Jeg tror det er viktig å ikke dra inn at det handler om diskriminering av kvinner, for det er flere enn bare jenter som bruker magetopp og shorts“, sier hun.

Jepp – det er forsåvidt korrekt, Ulrikke, men hvem andre enn meg har du sett slik som dette?

Foto: BRK blogg / Bjørn Røst Kjørmo

 


FØLG BRK BLOGG PÅ FACEBOOK – KLIKK HER!


Om du ikke har skjønt det, og er klar til å kaste deg over tastaturet med ufine kommentarer, så er altså dette innlegget humoristisk ment. De nevnte bloggere, realitydeltakere og samfunnsdebattanter trenger under ingen omstendighet føle seg støtt eller krenket.


 

Lang høst uten Bank-ID

For tiden har jeg mer enn nok med å skrive for Transportmagasinet, så her følger en artig historie fra søsteren min, Gro Katarina Andorsen. Hun har tydeligvis sitt å stri med denne høsten… 😀

 

En (litt lang) fortelling om BankID på mobil…

Hipp hurra, jeg har fått bankID på mobil!
Ja, ikke misforstå, jeg har hatt bankID på mobil i flere år. Alt var bare fryd og glede, og jeg visste ikke engang at det betydde så mye for meg. Inntil den skjebnesvangre dagen tirsdag 17. september 2019 da mitt nye simkort inntok mobilen. I brevet fra mobiloperatøren stod det (sitert fritt etter hukommelsen): «dersom du har bank-ID på mobil, må du inn i nettbanken og aktivere dette på nytt etter at du har byttet simkort».
Lett!

Jeg hadde lest brevet dagen før, jeg, og lett gjennom hele leiligheten etter kodebrikken fra banken – og hundrevis av papirhauger etter lappen med nettbankpassordet. Husk – etter mange år med bankID på mobil, har ikke dette vært i bruk.
Jeg satte i det nye simkortet, rigget meg til for å logge inn i nettbanken hvor jeg hadde bankID på mobil fra før, la oss kalle denne banken for Bank1, og der stoppa det.
Kodebrikken var for gammel, og selv om den skjelvende og uklart viste noen siffer i displayet, så var den ikke egnet til annet enn å få meg blokkert fra videre innloggingsforsøk, da jeg hadde brukt mine tilmålte tre.
En telefon til Bank1 – og ny brikke var på vei i posten.
Men jeg trengte jo tilgang til både banker og netthandling og offentlige tjenester, så jeg tenkte; jeg har jo enda en bank!
Jeg ringte Bank2. Det er der jeg har lånet mitt og det er egentlig de som er hovedbanken min, men jeg hadde jo den nå mange-ganger-nevnte-bankID på mobil i Bank1 da jeg ble kunde i Bank2, så jeg fikk aldri noen kodebrikke eller annet snacks der. Kundeservicen er det imidlertid ingenting å si på, og etter å ha vært gjennom kryssforhør på telefonen – de må tross alt vite at det er JEG og ikke noen andre som vil ha tilgang til gjelda mi – hadde jeg splitter ny, flott kodeapp på telefonen og kunne logge på i vilden sky. Men – Bank2 HAR IKKE bankID på mobil, de kjører sitt eget løp med sin egen løsning.
Sukk.

 

Hvem er du?
Kunne det være mulig å få bankID på mobil i Bank3, hvor jeg ikke selv har konto, men hvor jeg har tilgang til andres konti? Det skader ikke å spørre, gjør det vel?
Nei, det skader ikke å spørre, og hvis flere lurer: nei, du kan ikke få bankID hvis du ikke selv har konto. Selv om du har kodebrikke og nettbank og de har kopi av passet ditt. Ingen sjanse i havet. Glem det. Skam deg for at du i det hele tatt spurte.
Det ble helg og det ble morgen neste uke. Omsider kom kodebrikke fra Bank1 deisende ned i postkassen: – nå ordner det seg!
Jeg logger LETT på i nettbanken, leter meg frem i menyen, bestiller BankID på mobil. Feilmelding (også sitert fritt etter hukommelsen):
«Du kan ikke få bankID på mobil fordi vi ANER ikke hvem du er, siden vi ikke egenhendig har SETT og SELV kopiert passet ditt etter at de nye reglene kom, så LIGG UNNA!».
Det var da som…
Ja vel, melding til Bank1: – holder det med bekreftet kopi eller må jeg ta fri fra jobben en hel dag for å kjøre til gamle hjemtrakter og vise passet i Bank1 som kun er tilgjengelig for meg og andre lokale helter?

Det kommer ikke svar. Jeg purrer etter noen dager. Det kommer ikke svar. Og jeg innser at dette uansett kommer til å ta sin tid, og jeg er desperat etter noen-ganger-nevnte-bankID på mobil, hva skal jeg gjøre?
Bank4!! At jeg ikke tenkte på dem! Men i svarten, hvordan får jeg logget på der da? Jo, den nye kodebrikken fra Bank1. Og der inne får jeg selvsagt ikke bestille bank-id på mobil fordi jeg er logget inn med en annen banks kodebrikke. Så jeg bestiller meg kodekort! Hurra!
Ny venting på posten.
Kodekort ankommer fra Bank4. Fortsatt ikke svar fra Bank1, men i mellomtiden har de sendt meg sint melding på mobilen om at de mangler passet mitt og at kontoen min vil bli stengt hvis jeg ikke innfinner meg med det innen utgangen av året. Det er lenge til. Dette skal gå fint.
Jeg logger inn i Bank4 og klikker på «aktiver bankID på mobil». Feilmelding: Den går nok ikke, frøken, vi trenger passet ditt.
Stønn.
De sender meg et brev i posten, som jeg må hente ut med pass. Har man vært uten bankID på mobilen så lenge, så klarer man et par dager til, sant?

 

Kan ikke signere
Lørdag 12. oktober – jeg vandrer lykkelig av gårde med passet i lomma og skal signere på posten. Nå skal det ordne seg!
Forsendelsen har forsvunnet inn bak en masse andre forsendelser og det er nære på at den ikke lar seg finne. Men etter en halvtimes tid får jeg signert, og føler meg lett og fin på hjemturen. Utholdenhet lønner seg!
To dager senere – vi har mottatt din legitimasjon. Den kan ikke godtas – signaturen din stemmer ikke med signaturen i passet.
Åh, herre! Nå kan jeg ikke min egen signatur lenger!
De er greie da – de sender meg nytt brev uten at jeg må be om det. Og torsdag 17. oktober signerer jeg på nytt, etter at de på posten må ta omstart på systemet sitt, ingen husker passordet, tre telefoner må tas, og 45 minutter senere kan jeg altså signere. Og nå har jeg øvd meg. Akkurat SÅNN ser signaturen i passet ut.
Folkens, jeg var nervøs for om jeg fikk til min egen signatur!

 

Og vinneren er… 

Men jeg klarte det – og i går, altså – fikk jeg lov til å aktivere bankID på mobil fra Bank4. Det kom bare opp én advarsel: «det finnes en annen registrert bankID på dette mobilnummeret». Nei, kjære bank. Det gjør ikke det! Det er det som er poenget her! Men så, altså, så fikk jeg det til.
Hipp hurra! Vinneren er Bank4!
Det var like før jeg måtte sprette ei flaske boblevann.

Kom Kongen i forkjøpet

 

Igår var det høytidlig åpning av det 164. storting. Både Kongen og jeg var selfølgelig tilstede. Stort sett er jeg sent ute, men i går kom jeg faktisk Kongen i forkjøpet opp trappa.

Jeg var Abid Raja sin gjest, og hadde fått ståplass inne i rotunden. Det var en fin opplevelse å få være med på, og en høytidelig stemning inne i Stortingssalen.

Bloggeren med stor B, og Stortingets visepresident (Foto: Paal Kvassheim)

 

Høytidelig stemning mens justisminister Jøran Kallmyr (FrP) redegjorde for rikets tilstand. (Foto: Bjørn Røst Kjørmo / BRK blogg)

 

På tinget som blogger eller journalist?

For øyeblikket har jeg på meg to hatter. Igår var jeg i Stortingssalen som privatperson og blogger, men jeg har nylig vært på Stortinget som journalist – og skal der igjen. Som dere kunne lese i forrige blogginnlegg har jeg blitt magasinjournalist i Transportmagasinet – ihvertfall vikar frem til jul. I den perioden har jeg lyst til å snakke med mennesker som har meninger og påvirkningskraft der beslutninger tas.

Tidligere denne måneden var jeg derfor innom og intervjuet et av medlemmene i Transport- og kommunikasjonskomiteen. Resultatet av intervjuet kan du lese i neste utgave av Transportmagasinet. Abonnerer du ikke allerede på bladet, så kan du gjøre det ved å klikke HER . Du får 6 utgaver for 295 kroner, så det er en god deal, og nei – jeg får ikke provisjon fordi om du gjør det.

 

Motiverende start i ny jobb

Det har vært en fantastisk start på den nye tilværelsen i Oslo. Jeg føler meg heldig som har fått en sjef som lar meg jobbe fleksibelt, som ga meg mulighet til å presentere meg selv for leserne i bladet som er ute nå, og som velger å omtale meg som “BRK” når jeg har vært ute på oppdrag.

Faksimile Transportmagasinet nr 7, 2019
Faksimile Transportmagasinet nr 7, 2019

 

Ikveld/natt går turen til Sandnes for å rydde ut av rekkehuset som jeg nå har solgt. Trenger du eller noen du kjenner i Stavanger/Sandnes området hvitevarer, spisebord, hyller eller andre møbler, så kast deg rundt og ta kontakt. Alt skal bort innen mandag. 🙂


FØLG BRK BLOGG PÅ FACEBOOK – KLIKK HER!


 

Plutselig ble jeg magasinjournalist

Lesere av denne bloggen har sikkert merket at det ble en tema-endring i mai 2018. Siden da har bloggen stort sett handlet om transportbransjen. Det har generert utrolig mange mannlige lesere, og jeg må virkelig takke for responsen! Dette er derimot ikke et tema alle har interesse av. Personlig ønsker jeg også å skrive om andre ting som opptar meg.

Nå finner du alle saker jeg har skrevet om transportbransjen under en egen fane her på fremsiden. I denne kategorien vil det likevel ikke komme så mye nytt de neste månedene. Årsaken til dette er at jeg har takket ja til en stilling i Fagmedia AS. Dette er en del av Egmont. Her skal jeg jobbe som journalist for TransportMagasinet og Tungt.no. Dette medfører at jeg i stor grad skriver om andre ting her på bloggen frem til nyttår ihvertfall. Skal jobbe i samme bygg som Donald Duck i Nydalen i Oslo – så her på bloggen kan det godt være jeg kvekker om litt av hvert etter som tiden går.

(Skjermdump: BRK.blogg.no) Nå er det enkelt å finne frem for dere som kun ønsker å lese saker om transportbransjen.

 

Mistet motivasjonen

Fra desember 2018 til mars 2019 var det stille her på bloggen. Det samme fra juni og frem til nå. Uten å utdype veldig, kan jeg si at jeg har brukt for mye tid på personer som fikk meg til å miste all motivasjon. Jeg har stanget hodet i veggen og prøvd å motivere meg selv igjen, men har trengt drahjelp. Heldigvis fikk jeg etterhvert det – fra Norges Lastebileier-Forbund.

“Kan du tenke deg å gjøre et freelance oppdrag for oss?” skrev NLF. Det kunne jeg. Resultatet ble en sak i et innstikk i Finansavisen i sommer.

Faksimile: Finansavisen 14/8-2019

 

Faksimile: Finansavisen/NLF 14/8-2019

 

Deltok på Arendalsuka

Jeg hadde lyst å dra på Arendalsuka. Dette er definitivt Norges største politiske møteplass, og ble arrangert den 12. – 17. august i år. Totalt var det 1261 forskjellige arrangementer her, og jeg hadde lyst å få med meg alt som hadde med transport og samferdsel å gjøre. Ideelt sett skulle jeg hatt med en person som kunne tatt bilder og filmet litt. Det er komplisert, og ensomt, å gjøre alt alene alltid. Samtidig viser det seg stadig å være enda mer komplisert å få med seg noen når ting faktisk skjer. De fleste er bundet opp i A4 dagen sin.

Alt av hotellrom var fullbooket for lenge siden, så med hjelp fra en av mine beste kamerater fikk jeg malt en gammel campingvogn og dro avgårde.

(Foto: BRK blogg) Siden blogging om transportbransjen er et stort økonomisk tapsprosjekt så er det gledelig når gode venner stiller opp og hjelper med siste finishen.

 

(Foto: BRK blogg)  Mye av poenget med å dra på Arendalsuka var å knytte nye kontakter. Jeg fikk derfor laget meg visittkort.

 

Stilte spørsmål til samferdselsministeren om Bring

Onsdag den 14. august deltok samferdselsminister Jon Georg Dale på et arrangement i regi av NLF. Dette foregikk på kvelden i Bertel O. Steen sine lokaler på Stoa. Tidligere på dagen hadde Dale vært med å lansere NLF sitt nye kvalitetssikringsprogram – Fair Transport.

Jeg var tilstede på Stoa, og da anledningen bød seg fikk jeg mikrofonen og stilte ministeren følgende spørsmål:

“Du var tidligere idag tilstede på lanseringen av Fair Transport i Samferdselsteltet. Staten er en stor transportkjøper gjennom hel- eller deleide selskaper, eksempelvis Equinor, Hydro, Forsvaret etc… Staten er også aktiv transportør gjennom selskapet Posten/Bring. Vil du og andre politikere jobbe for at alle selskaper hvor staten har eierskap kjøper transport av Fair Transport bedrifter, og jobbe for at Posten/Bring blir Fair Transport sertifisert?”

(Foto: BRK blogg) Samferdselsminister Jon Georg Dale kom med et klart “Ja” på spørsmål om Posten/Bring bør bli en tilbyder av Fair Transport

Etter spørsmålet var stilt brøt det ut applaus fra de ca 150 personene som var tilstede i lokalet. Jeg rakk dessverre ikke å få mobilen i video-opptaksmodus før ministeren kom med sitt svar, men det lød:

“Eg ska oppsummera kort, med å seia: JA.”

Det var altså det Dale svarte. “Ja.”

Og hva betyr et “ja”? Det gjenstår å se. Jeg håper å få muligheten til å følge opp dette neste gang jeg treffer ham som journalist for TransportMagasinet.

 

Stille fra Wille

Det en del av denne bloggens lesere sikkert lurer på, er om jeg snakket med noen i Posten/Bring.

Svaret på det er ja. Ganske mye faktisk. Jeg deltok på et arrangement der Tone Wille var tilstede, og spurte om hun hadde mulighet til å prate 5 minutter med meg om strategien bak Slovakiske Bring Trucking.

Kort fortalt: det hadde hun ikke. Jeg ble bedt om å kontakte kommunikasjonsdirektør Elisabeth Gjølme – da det var hun som hadde oversikt over kalenderen hennes. Det ble med det.

(Foto: BRK blogg)  Tone Wille tok seg ikke tid til å snakke med BRK blogg under Arendalsuka 2019.

 

Fra blogger til journalist

Som nevnt i begynnelsen av dette innlegget har jeg trengt litt hjelp til å få motivasjonen til å skrive tilbake. Da det for noen uker siden ble utlyst et 4 måneders vikariat som journalist i TransportMagasinet, så bestemte jeg meg for å søke. Og – dersom jeg fikk jobben – selge rekkehuset i Sandnes og flytte til Oslo.

Det gikk egentlig ganske greit. Etter et telefonintervju var tilbakemeldingen meget positiv:

(Foto: BRK blogg) Motiverende tilbakemelding fra Egmont

Hva som skjer når vikariatet er slutt ved nyttår, det gjenstår å se. Håper blogglesere som er interessert i forholdene i transportbransjen vil følge med på tungt.no og i TransportMagasinet.

Personlig setter jeg også stor pris på tips til gode saker som jeg kan jobbe med som journalist. Det kan gjerne være gladnyheter!


FØLG BRK BLOGG PÅ FACEBOOK – KLIKK HER! 


 

 

 

Hvorfor slipper politiet unna Debatten?

 

 

I Debatten, den 21. mai, kunne vi alle se og høre hvordan Mattilsynet har blitt tatt med buksene nede. Uansett hva slags synspunkt du har på pelsdyroppdrett, så bør du få med deg dette. I denne saken dreier det seg IKKE om dyrevelferd. Det dreier seg om tillit til offentlige kontroll- og tilsynsinstanser. Systemsvikten som blir avdekket i denne saken, tror jeg dessverre ikke er enestående.

Har du ikke sett Debatten, eller ikke kjenner saken, klikk gjerne på bildet under for å åpne programmet i eget vindu.

 

Skjermdump fra NRK.no – klikk på bildet for å se programmet.

Kunnskapsløse inspektører med mye makt

Kort oppsummert kommer det frem at Mattilsynets inspektører hadde liten eller ingen kunnskap om hva de skulle se etter. Den ene inspektøren var tidligere lensmann i området. Hun var iført effekter fra Norsk Politilederlag. Dette er utvilsomt en uheldig rolleblanding når det kommer til påkledning. Samtidig burde man kunne ha tillit til mennesker med bakgrunn fra politiet. Man burde føle seg trygg på korrekt saksbehandling med en slik person tilstede. Dessverre er det ikke sånn.

Tilsynet endte med et avviklingsvedtak, basert på usanne opplysninger.

 

Manglende rettssikkerhet

Bonden dette gikk ut over, var heldigvis snartenkt nok til å dokumentere hva som ble sagt. Det ble gjort opptak av både tilsyn og telefonsamtaler med Mattilsynet. Hadde han ikke gjort dette, kunne driften hans vært avviklet. Man kan selvsagt spekulere i om det feilaktige vedtaket skyldtes kunnskapsløshet eller maktmisbruk. Det er derimot hevet over enhver tvil, at flere involverte personer i Mattilsynet ikke har utført jobben sin korrekt. Dette innrømmer Mattilsynets representant på Debatten. Det skremmende er at det tilsynelatende ikke får noen konsekvenser for de involverte.

Bonden valgte å sette sin lit til politiet.

 

Stat mot stat = henleggelse

“Vi mener at rapporten fra Mattilsynet er ren forfalskning.”

Arvid Sjødin – Advokat/partner i firmaet SjødinMeling&Co. Foto: smco.no 

Dette sier advokat, Arvid Sjødin, til NRK. Bonden og Sjødin anmeldte Mattilsynet til politiet. Ifølge NRK ble saken raskt henlagt. Politiet var altså ikke interessert i å etterforske saken, før de konkluderte.

Jeg har tidligere skrevet flere innlegg om hvordan anmeldelser av det statlig eide transportforetaket Bring blir henlagt. Her kan vi helt klart trekke en parallell når det gjelder politiets saksbehandling.

Hvorfor er det slik?

I denne saken ble media redningen for bonden. Dessverre er ikke dette første gang, at media gjør mer for å få frem sannheten, enn det politiet gjør.

 

Manglende krav til offentlig kontroll og forvaltning

Når offentlige inspektører og tjenestemenn ikke utviser yrkesstolthet i jobben de gjør, samtidig som de har stor makt og beslutningsmyndighet, da er det fare på ferde. For de som har fulgt denne bloggen fra starten, så vet dere at jeg i 2016 fikk følgende beskjed fra avdelingsdirektøren i Statens vegvesen: En mann med dine krav til effektivitet og nøyaktighet, passer nok bedre i det private enn her hos oss!”  (Trykk gjerne på linken for å lese saken.)

Siden den gang har jeg vært selvstendig næringsdrivende, med stor glede. Akkurat som en bonde, krever dette at man gjør jobben skikkelig, ellers går man fort tom for oppdrag.

For ansatte i privat næringsliv og blant selvstendig næringsdrivende, medfører det konsekvenser om man ikke tar ansvar og gjør jobben sin. At en leder i Mattilsynet bortforklarer en løgnaktig rapport og hemmelighold av denne, med rutinesvikt og ferieavvikling, holder rett og slett ikke. Her kan altså Mattilsynet nesten avvikle et gårdsbruk som har alt i orden, uten at det får konsekvenser for verken ansatte eller ledere.

Skal vi ha tillit til at politiet, som unnlater å se på saken, har bedre rutiner enn Mattilsynet?

Selv hadde jeg gjerne sett at politiet svarte for sin egen saksbehandling – i Debatten.


Følg BRK blogg på Facebook! Klikk her!


Støtt BRK blogg – Vipps din støtte til 980 10 970 – alle bidrag mottas med takk! 


 

PostNord – send kun myke pakker!

Natt til 8. Mai hadde Statens vegvesen kontroll på Krossmoen kontrollstasjon i Rogaland. Det kan ikke karakteriseres som et lovbrudd å behandle kundenes varer dårlig, men det kan være fint at både privat- og bedriftskunder får se hvordan deres forsendelser blir håndtert og transportert.

 

Nøytral Girteka bil

Det var like etter klokken 01:00 at en helt hvit semitrailer fanget kontrollørenes interesse. Dette fordi det var en utenlandsregistrert bil, som fraktet innenlands gods mellom Oslo og Sandnes. Bak rattet satt en ukrainer. Bilen var eid av Girteka, som har sitt hovedkontor i Litauen. Man kan undres om norske transportører er for dyre for PostNord…

Foto: ©️BRK blogg.

Her sjekkes kjøre- og hviletid, samtidig som lasten kontrolleres.

 

Eskene var kastet inn – flere var ødelagt

Som man kan se på bildene, går det tydeligvis kjapt i svingene på enkelte av PostNord sine terminaler. Denne bilen er, ifølge fraktbrevet, lastet på Alnabru i Oslo. Her er det viktig å være klar over at stykkgods som dette normalt lastes og losses av terminalarbeidere – ikke av sjåføren.

Foto: ©️BRK blogg

Selv har jeg kjørt en del gods som dette for andre speditører enn PostNord – da har det aldri sett slik ut!

Foto: ©️BRK blogg

 

Får man det man betaler for?

For PostNord sine kunder sin del, så håper jeg frakten er billig. Du bør ikke betale mye når varene dine håndteres på dette viset.

Ifølge vegvesenets kontrollører, som BRK blogg var i kontakt med, var utsikten fremover inne i hengeren av samme kaliber som det  man så bakerst.

«Send pakkene dine med PostNord» kan man lese på hjemmesiden deres. Jeg vet ikke om jeg ville sendt noe annet enn myke pakker, hvis denne måten å laste på er representativ for dem.

Har DU erfaringer med PostNord, positive eller negative? Kommenter gjerne. 🙂

 


Følg BRK blogg på Facebook – klikk her! 


 

Jeg er en j**** uansvarlig muslimsk sosialistisk rasist!

I media og kommentarfelt: “Det går ikke an å ta FrP seriøst!”

Siv Jensen: “… bla, bla, bla.. knuse de jævla sosialistene…bla, bla, bla…”

I media og kommentarfelt: “DETTE må vi ta seriøst! Erna MÅ ta ansvar! Regjeringen MÅ gå!” 

 

Hvem er dummest av rasister og sosialister?

Vi bygger ned urørt norsk natur med vindparker i rekordfart. Vi har tatt bompenger til et helt nytt nivå. Vi har store oppgaver å løse for fremtiden, både når det gjelder skole, forbruk, helse, miljø, landbruk og samfunnssikkerhet. Likevel bruker både politikere og velgere, på begge sider, ytringsfriheten til å konkurrere om hvem som kan fremstå som dummest. Jeg er faktisk ikke sikker på hvem som vinner DEN kampen, men det er ihvertfall godt engasjement både på høyre og venstre siden.

Eller skal vi si; “både blant de jævla rasistene og de jævla sosialistene”?

 

Skjermdump fra Dagsavisen 22.01.2019

 

Skjermdump fra SV sin FB side 07.05.2019

 

Hat – viktigere enn sak?

Du burde bli politiker, Bjørn!

Det er mange som har sagt det til meg opp gjennom årene. Jeg har vært inne på den tanken selv også. Derfor har jeg vært innom noen politiske møter – i vidt forskjellige partier. Det er ingen hemmelighet at jeg vokste opp i et hjem der Arbeiderpartiet sto sterkt. Jeg studerte på BI der vinden fra Høyre blåste med storm styrke. Jeg har hatt nære tilknytninger til mennesker som har representert Venstre, FrP, KrF, SP og MdG.

Det som har slått meg som en fellesnevner i norsk politikk, er at man er veldig gode til å snakke nedsettende om andre partier. Det brukes ofte mer energi på å forklare hva alle andre gjør feil, enn hva man selv står for.

 

En av rammene som ikke bidrar til konstruktiv politikk og meningsutveksling.

 

Det har blitt veldig populært å fremme sitt politiske hat på Facebook.

Er det konstruktivt eller destruktivt, når man kjemmer alle personer og saker et parti har, under samme kam?

For å svare på mitt eget spørsmål: Jeg synes ikke det.

Opp gjennom årene har jeg tatt stilling til flere saker som har vært viktige for meg. Det har ført til at jeg har stemt på ulike partier. Sånn tror jeg mange har hatt det. Som meg, angrer kanskje mange i ettertid på hva de stemte. Ofte fordi politikerne ikke holdt hva de lovet, i sakene som ble løftet frem i valgkampen. Etter en tid ender man kanskje opp med å ikke stemme i det hele tatt.

Å ikke avgi stemme i et demokrati, synes jeg fremstår som ganske likegyldig og uansvarlig. Jeg liker ikke å være det – uansvarlig altså.

 

En ramme jeg ikke identifiserer meg med, siden jeg faktisk støtter FrP i en del saker også… 

 

Hva er jeg? Hva skal jeg stemme?

Jeg er per dags dato positiv til saker både på høyre og venstresiden i norsk politikk. Samtidig er jeg utrolig lei av at man skal stemples som det ene eller det andre, hvis man ytrer sin mening om en enkeltsak.

 

Skjermdump fra Høyres FB side, 06.05.2019

Igår la Høyre ut dette bildet på sin Facebookside. Kommentarfeltet tok selvfølgelig av, og mange skriver at Høyre burde skamme seg(!). Hvis jeg nå trykker “liker” på Høyre sin status, fordi jeg kjenner noen muslimer som jeg ønsker alt vel, er jeg da å regne som muslim? Går det an å støtte Sylvi Listhaug sitt syn på innvandringspolitikk, samtidig som jeg liker Høyre sin statusoppdatering?

Sannelig om jeg vet.

Det er tydeligvis viktig å ta med ordet “jævla” så ofte som mulig for tiden, så – IDAG anser jeg meg selv som: “en jævla uansvarlig muslimsk sosialistisk rasist.”

Er det DET jeg er?

Kan noen fortelle meg hva jeg bør stemme til høsten, og hvorfor?


Følg BRK blogg på Facebook! Klikk her!


Støtt BRK blogg – Vipps din støtte til 98010970 eller kto nr 9801.10.13783 – all støtte brukes til å nå flere lesere. 


 

God helg til russen – hilsen russ 2001

Når jeg sitter på terrassen idag, kan jeg høre bassen fra russens landstreff i Kongeparken. Det er ca 10 km fra der jeg bor. I år deltar ca 14 500 russ. Mange av dem har lagt en god del tid å penger i russebusser og biler. Flere mener at dette er rent sløseri. Jeg tenker at det er verdt det, og ønsker alle russ en god helg på landstreffet. Håper det blir en fest uten sidestykke!

 

Å leve i nuet

De siste ukene har det stått flere artikler i Stavanger Aftenblad der pengebruken blant russ på Jæren har vært nevnt. Noen har buss til 1 million, andre til drøye 2 millioner. I kommentarfeltene er det masse kommentarer om hvor ille dette er. Noen mener russen kaster bort penger som kunne vært brukt som egenkapital til eget hus, eller til videre utdannelse og andre snusfornuftige ting.

Det jeg syns er artig, er at flere mennesker jeg kjenner virker så inkonsekvente. De kan gjerne riste oppgitt på hodet av russens pengebruk, og i neste øyeblikk snakke varmt om det å leve i nuet, selvrealisering og egenutvikling. Det er jo nettopp det russen holder på med!

 

Selv brukte jeg penger på å forske på sprengkraft, og senere litt mer på en ny postkasse til norsklæreren min.

Det var moro da det sto på. Vel anvendte penger. 🙂

 

Når jeg leser at 25 gutter på Jæren har brukt 3 år, og 100 000 kroner hver, på en buss til 2,5 million, så bøyer jeg meg i støvet. De har virkelig klart å stå sammen og gjennomføre noe. Selv har jeg gått rundt med en gründer i magen i flere år. Nå har jeg endelig fått med meg 2 partnere. Gudene skal vite at det ikke er lett å finne voksne mennesker som faktisk har tro, pågangsmot og investeringsvilje. På dette feltet kan mange faktisk lære mye av russen!

Ingen av artiklene jeg har lest, har heller nevnt at det er en restverdi på mye av utstyret russen har kjøpt. Det er jo det. Det meste som er kjøpt kan selges, og det blir derfor feil å bare snakke om hvor mye som er brukt.

 

Uforglemmelige minner som “Mysaren”

Jeg var russ i 2001, og har mimret litt idag. På russeluen min sto det “Mysaren”. Dette fordi jeg hadde en tendens til å “myse” (kikke på) damer på mer eller mindre diskret vis.

Hele perioden jeg gikk på videregående, arbeidet jeg både helger og sommerferier på et fiskemottak. Der tjente jeg bra! “Fornuftig” som jeg var, investerte jeg i aksjer. Det gikk vanvittig bra. Jeg firedoblet innsatsen, men ville ha litt mer fortjeneste før jeg solgte. Så sprakk “IT-boblen” som eksisterte på den tiden, og jeg tapte faktisk alt!

Jeg hadde hatt mer glede av pengene jeg gikk på børs med, hvis de hadde vært brukt på russebuss tror jeg. Russebuss og fest er en ganske sikker investering i gode minner og opplevelser. Penger kommer og går, men minner har du for resten av livet.

Vi kjøpte en brukt russebil, full av egg og spy i ventilasjonsanlegget – den ble bra til slutt! 

 

Rullende brannbombe

Bestekompisen min, Vidar, og jeg tok initiativ til å kjøpe en russebil. Vi var vel 8 stykker som skjøt inn litt penger i denne, men det var Vidar og jeg som sto for mesteparten av det praktiske arbeidet som måtte gjøres med bilen. Vi kjøpte en Volkswagen LT. Jeg husker godt da vi kjørte den fra Stavanger til Egersund etter at vi hadde kjøpt den. I en slik bil er motorkassen under fremsetet. Bensinpumpa virket ikke, så vi laget tidenes quick fix. Vi hadde jerrykanner med bensin inni bilen, og en pumpe fra Biltema på gulvet. Pumpen koblet vi rett til batteriet, og så var det tut og kjør. Egentlig er det bare flaks at vi ikke blåste hele bilen i lufta på denne 6 mil lange turen. Det var heftig bensindamp innvendig og åpne koblinger til batteriet. Pumpa ga altfor mye, så en jerrykanne på 20 liter ble tømt på ca 20 kilometer. Du kan si at vi hadde noen utfordringer underveis.

Her er jeg i egen høye person under et stopp på en bensinstasjon i russetiden 2001. 

 

Da vi nærmet oss Egersund røk det ene kulelageret, så vi kjørte med låst bakdekk det siste stykket hjem til Vidar. Jeg tør påstå at vi laget et av de lengste bremsesporene som har vært i Egersund kommune.

Jeg ville nok ikke gjort dette på samme måte idag. Egen og andres sikkerhet skulle blitt mer vektlagt, og kanskje burde vi brukt mer penger nettopp av den grunn.

Etter mange dugnadstimer hadde vi en driftssikker bil som vi hadde mye moro med. Vi dro på Quartfestivalen med den om sommeren, og jeg brukte den faktisk som arbeidsbil i 2 år etterpå. Det kan man kalle en relativt lang russetid.

 

Lykke til, Russ 2019!

Det skremmende med å sitte å mimre idag, var at jeg oppdaget at jeg mangler en harddisk. Bildene i dette innlegget er derfor fra et fotoalbum jeg har. Så – et godt råd til årets russ fra meg: ha kontroll på diverse bilder som blir tatt – ellers vet man aldri når og hvor de dukker opp igjen.

Ellers vil jeg bare si lykke til med russetiden! Bruk penger med god samvittighet på noe som gir deg gode minner! Det kan godt være at du i russetiden går på en liten økonomisk smell, men lærer du noe av den, så er det kanskje verdt det. Bruker du kunnskapen du da får, kan du gjøre mye riktig i fremtiden. Kanskje kan du bidra til bedre økonomisk styring i det offentlige? Da kan man unngå saker som milliardsprekken vi har sett ved oppussing/oppgradering av Stortinget. Bidrar du ikke på slikt vis, så kan du i det minste bli en reflektert debattant i kommentarfeltene, og huske at du selv også var russ engang.

Ha en strålende helg i kongeparken!

Hilsen fra “Mysaren”, Russ 2001.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Følg BRK blogg på Facebook! Klikk her! 


 

 

Tatt av vinden

“Jeg gikk en tur på stien, og søkte skogens ro. Det suste overalt, så jeg ble helt koko…” 

Omtrent slik ser jeg for meg at den kjente sangteksten kan bli i fremtiden – med mindre vi gjør noe nå.

Hvordan vil DU at fremtidige generasjoner skal oppleve norsk natur?

Har DU tenkt å GJØRE noe for at dine meninger blir hørt?

De siste årene har relativt mange konsesjoner til utbygging av vindkraftverk blitt innvilget. Mange av oss stemmeberettigede nordmenn, meg selv inkludert, har kanskje sovet i timen. Vi har ikke fulgt godt nok med, og derfor ikke aksjonert i tide. Nå er mange vindparker allerede ferdigstilt, flere er under bygging, og noen prosjekter står på startstreken. Det er på tide å våkne!

 

32 vindmøller i Sandnes

Ikke langt fra Sandnes sentrum, var det flere turgåere som nylig fikk seg en aha-opplevelse. Nå er nemlig sprengningsarbeidet igang i et område som heter Vardafjellet. Dette er et fint turområde, relativt tett på bebyggelsen.

Foto: Arnfinn Nilsen

I Vardafjellet vindpark skal det settes opp 7 turbiner på drøye 80 meters høyde. Så kommer det jeg tror mange ikke har fått med seg: Videre innover i området kommer Sandnes Vindkraftverk – det får 25 turbiner på 94 meters høyde.

Det bygges nå ut vindkraft i et tempo som mange kanskje ikke har tatt innover seg. Tabellen nedenfor er hentet fra konsesjonssøknaden for Vardafjellet vindpark, og viser prosjekter innen 20 km avstand fra Vardafjellet.

Vil vi ha dette?

 

Konsekvenser

Det er utført utfyllende utredninger for begge kraftverkene i Sandnes. Her følger noen sitater fra Ecofact sin konsekvensutredning for natur og miljø for Sandnes Vindkraftverk, som jeg synes rogalendinger bør få med seg:

“I tillegg til feltarbeid i oktober 2011 ble det gjennomført lyttinger etter hubro 22. og 23. mars 2012, på utvalgte strategiske lyttepunkter knyttet til planområdet. Resultatene fra disse undersøkelsene er beskrevet i et eget notat unntatt offentligheten.”

“Det vil bli et helt annet forstyrrelsesregime i området enn tilfellet er i dag, og området må påregnes å få redusert verdi for mange arter, i tillegg til at flere fuglearter vil få økt dødelighet i området. Økt dødelighet for flaggermusarter i området må også påregnes.”

“En rekke rødlistede fuglearter hekker sannsynligvis i området, eller har potensiale for å hekke i området ut fra områdets naturtyper. Hønsehauk (NT) har kjente hekkeplasser utenfor planområdet, men er ikke nærmere vurdert. Arten vil kunne hekke innenfor planområdet, men det er ikke gjort spesielle undersøkelser rettet mot arten.”

I en samlet vurdering av omfang og konsekvens konkluderer Ecofact med at utbyggingen vil ha: “middels til stort negativt virkningsomfang.”

La dette synke inn.

 

Synlig for mange

De 7 turbinene på Vardafjellet vil være synlige i feltene markert med rødt. Bor du i oransje eller gult felt ser du noen færre.

De 25 andre har jeg ikke våget å se på kartet for enda…

Nedenfor ser man utsikten fra Sandnes sentrum, slik Multikonsult AS fremstiller det i sin rapport. De neste 25 vindturbinene vil komme til venstre, videre innover i landskapet du ser på dette bildet:

 

Hva kan DU gjøre?

Hvis du ønsker vindkraftverk velkommen, og ikke har noen betenkeligheter, så trenger du forsåvidt ikke gjøre noen ting. Likevel – det er tankevekkende å lese seg opp litt på konsekvensutredninger, så klikk gjerne på linkene her i bloggen om du ønsker å vite mer. Kanskje forandrer du mening…

Tenker du at urørt natur faktisk er uerstattelig, og at vi har et ansvar for å gi dette videre til kommende generasjoner, så er tiden overmoden for handling. Noen ildsjeler er allerede igang, men de trenger helt sikkert støtte! 8. Mai drar en gjeng fra Frøya til Oslo. Her burde vi egentlig samles fra alle deler av landet…

Bor du i Rogaland, sjekk ut Facebookgruppen Stopp vindkraftutbygging på Vardafjellet , og enten du bor her eller der, meld deg inn i den landsdekkende gruppen “Nei til vindindustri i Norsk natur“.

Sistnevnte gruppe har over 30 000 følgere. Det er en god start!

Det trengs helt klart aktive medlemmer for å vinne denne kampen, så ikke nøl med å bidra med det DU er god til!

 

DEL GJERNE BLOGGEN VED HJELP AV DELEKNAPPEN ØVERST OG NEDERST I INNLEGGET


FØLG BRK BLOGG PÅ FACEBOOK – KLIKK HER!


 

BRK-blogg: Raser mot Posten-sjef, Tone Wille

Den 10. april gikk en rasende toppsjef i Posten konsernet, Tone Wille, ut i DN.no og kritiserte Statens vegvesen. Hun forlanger nå et møte med veidirektør Terje Moe Gustavsen, og hun forventer en beklagelse. Hun hevder at vegvesenet “bruker” Bring for å sette fokus på sosial dumping.

Det store problemet er at Wille ikke fremstiller saken korrekt. Hun forteller kun halve sannheten! I mitt hode er det Wille som nå bør beklage!

BRK blogg var først ute, og skrev om saken allerede få timer etter at kontrollen ble gjennomført den 25.03.2019. Har du ikke lest den, kan du trykke på bildet under for å åpne blogginnlegget i eget vindu.

 

HVA SOM HAR SKJEDD, OG HVORFOR WILLE ER RASENDE

Det var to biler på oppdrag for Bring, som den 25.03.2019 ble stoppet i den samme kontrollen. Den ene utførte en internasjonal transport, og var eid av Bring Trucking. Den andre var fra selskapet Agrenta og kjørte ulovlig kabotasje på vegne av Bring.

Det er bilen fra Bring Trucking – med internasjonalt transportoppdrag – striden nå står om, og som gjør Wille rasende.

Posten gikk ut med en pressemelding den 04.04.2019, og fikk stort oppslag i DN.no den 10.04.2019. Du kan klikke på bildene under for å lese begge sakene i egne vindu.

 

Skjermdump: postennorge.no

 

Skjermdump: dn.no

 

KONSERNSJEFEN HOLDER TILBAKE VESENTLIGE OPPLYSNINGER

I DN.no kan vi lese følgende:

“Postens Tone Wille sier den kontrollerte bilen kjørte internasjonal transport, og at det ikke var en type tur som ville utløst norsk minstelønn.”

Det er faktisk helt korrekt!

Videre sier Wille:

“Vi stiller oss derfor uforstående til det veivesenets kontrollør omtaler som anmeldelse.”

Det jeg vet, at Tone Wille er fullt klar over, er at det ikke er den internasjonale transporten denne saken handler om!

Når man stopper et kjøretøy langs veien, sier det seg selv at man ikke har mulighet til å kontrollere hva slags lønn sjåføren får, for den pågående turen. Det er ingen i transportbransjen som får forskuddsbetaling for å kjøre. Det vet alle!

Derfor var det også lønn for TIDLIGERE kabotasjeturer som ble kontrollert!

Her ble det funnet brudd, men dette tier konsernsjef Wille om! Da blir saken heilt feil!

Det bør også presiseres at vegvesenets kontrollør overhodet ikke bruker ordet “anmeldelse” i denne saken, slik Wille hevder i DN.no.

Pressemeldingen fra Statens vegvesen, med ordlyden: “ER RAPPORTERT TIL” så nemlig slik ut:

Skjermdump av pressemelding fra SVV den 25.03.2019

 

FEILINFORMERENDE PRESSE OG DÅRLIG JOURNALISTIKK

Det som er synd i denne saken, er at media har gjort en svært dårlig jobb! De har laget flere saker – som jo er bra, men journalistene er overhodet ikke nøyaktige nok med hva slags ord de bruker. Dette tar dessverre fokus og debatt bort fra hva saken faktisk handler om – nemlig at Posten og Bring er delaktige i sosial dumping og ulovlig kabotasjekjøring. Istedenfor får vi en debatt om ordet “anmeldelse” versus “rapportert”.

Skjermdump fra Dagsavisen.no – saken er bak betalingsmur, men klikk gjerne på bildet for å åpne den i eget vindu.

Kontrollør, Kenneth Holm Vestby, ble intervjuet om den aktuelle kontrollen. Det var han som sto bak pressemeldingen, og oppfordret media til å ta kontakt for ytterligere informasjon. Dagsavisen sin journalist har brukt ordet “anmeldt” istedenfor “rapportert”. Dette gir konsernsjef Wille et halmstrå å gripe etter.

Skjermdump fra Stavanger Aftenblad – klikk på bildet for å åpne saken i eget vindu.

Stavanger Aftenblad skrev også om den aktuelle kontrollen. De har gjort det riktig når de bruker ordet “rapportert”, men i billedteksten skriver de dessverre: “En Bring-sjåfør fra Serbia på kabotasjeoppdrag i Norge tjente langt under minstelønn.

Hadde Aftenbladet skrevet: “En Bring-sjåfør fra Serbia, tjente langt under minstelønn på kontrollerte kabotasjeturer”, så hadde alt vært OK.

 

TONE WILLE BØR BEKLAGE OFFENTLIG, OG PRESSEN BØR GJØRE JOBBEN SIN

Hvis det er noen som helst som bør beklage, så er det konsernsjef i Posten, Tone Wille.

Når en statlig ansatt kontrollør gjør jobben sin, og påpeker det som er feil – da bør man beklage feilen og rette opp i den. Å gå til motangrep og kreve beklagelse fra veidirektøren (som tidligere har jobbet i Posten!), fordi enkelte aviser har formulert seg feil, er simpelthen ikke en konsernsjef verdig.

Videre burde Wille faktisk beklage overfor den seriøse delen av norsk transportbransje. Hun bør beklage at selskapet hun er ansvarlig for, i årevis har gått foran når det gjelder dumping av priser! Hun bør også beklage overfor alle bilister som ferdes på veiene, at Bring stadig er med på å svekke trafikksikkerheten. Et godt eksempel på det, er transporten du kan se på bildet under. 28 tonn stål, fra Norsk Hydro på Karmøy, stoppet den 22. januar. Selve hengeren var i så dårlig forfatning at den ga etter da lastestroppene ble strammet. Bring var speditør for transporten. Saken fikk kun dekning i en lokalavis.

Skjermdump: dalane-tidende.no – klikk på bildet for å åpne sak – er bak betalingsmur.

Sist, men ikke minst, bør Wille beklage at Posten-konsernet – av alle – legger beslag på enormt med ressurser hos Statens vegvesen, Arbeidstilsynet, Politiet og andre offentlige instanser. Dette burde vært helt unødvendig! Det er rett og slett misbruk av skattepenger, som følge av at øverste ledelse driver selskapet i gråsonen, samt er medansvarlige i forhold som er langt ut over gjeldende lover og regler.

Til slutt håper jeg at enkelte personer i media tar inn over seg hva disse sakene egentlig handler om, og at det utføres nøyaktig og gravende journalistikk fremover. Hvorfor har ingen journalister påpekt det åpenbare som jeg har fått frem i dette blogginnlegget – nemlig at kontrollerte og rapporterte lovbrudd gjelder turer tilbake i tid, og at Wille nå spiller et spill for galleriet?

 

Takk for at du leser og deler!


STØTT BRK BLOGG!

VIPPS DIN STØTTE TIL 98010970 ELLER TIL KTO NR 9801.10.13783


FØLG BRK BLOGG PÅ FACEBOOK! KLIKK HER!