Truseløse jenter på Bygdøy

Langs stiene på Bygdøy ser det ut som om jentene har begynt å løpe trusene av seg. Ordet “løpetid” er i ferd med å få en dobbeltbetydning – i hvert fall i mitt hode.

 

Én joggetur, to truser

For å ikke bli stemplet som “jævla jogger” av politisk redaktør i Dagsavisen, legger jeg joggeturene mine til Bygdøy. Her kan jeg valse rundt, med god avstand til andre. Vinterfettet sitter godt rundt magen, så det går ikke alltid så fort. Det gir meg tid til både å observere, og filosofere på vei bortover stien.

Jeg hadde ikke kommet langt inn i skogen, da jeg plutselig så en svart tanga som lå like ved stien. Den så ikke ut til å ha ligget der så altfor lenge, så jeg kikket rundt meg, men ingen truseløse var å se. Det var kanskje ikke så rart, for man løper vel ganske fort hvis man klarer å miste trusa, tenkte jeg.

I rolig tempo løp jeg videre.

Etterhvert kom jeg til et tre som var saget ned. En pinne var stukket inn i den hule stammen. Dette begynte å vekke visse assosiasjoner. Riktignok ikke så bra assosiasjoner, hvis man ser på størrelsesforholdet mellom pinnen og hullet. Likevel streifet tanken meg; Kunne noen ha blitt inspirert av dette synet, og at tangaen jeg hadde funnet ikke hadde falt av i fart, men med hensikt?

Jeg løp videre.

Plutselig lå det en ny svart bylt langs stien. Jeg måtte sjekke, og ganske riktig; nok en truse!

Denne så større ut, og bar preg av å ha ligget ute litt lenger.

Kunne det være noen som stadig må hjem til foreldrene sine på Bygdøy for å vaske klær, og som mister litt av klesvasken på vei gjennom skogen, tenkte jeg. I tilfelle burde jeg kanskje henge opp en lapp om at jeg har vaskemaskin på Frogner.

Jeg løp spent videre.

Etterhvert fikk jeg en følelse av å bli iakttatt. Kunne det lure to truseløse damer inne i skogen? Var jeg i ferd med å bli lokket i en felle?

Jeg satte opp tempoet. Kikket meg nervøst, men også spent over skulderen. Ingen var å se.

Plutselig lyste to gule øyne mot meg!

En rev!

Mikkel, den luringen! Det var nok de øynene jeg hadde følt stirret på meg da jeg kom løpende bortover stien. Jeg kjente frykten for å bli lokket i en felle slapp. Egentlig var det litt spennende å følge i de truseløse sine fotspor.

Neste gang skal jeg løpe lenger inn i skogen.

Hvem vet hva som venter…

 


FØLG BRK BLOGG PÅ FACEBOOK – KLIKK HER


Snap: BRKblogg


 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg