Fra søte franske desserter til sure franske toner

Det har vært lite blogging i det siste. Det har sine grunner. Jeg har reist rundt i sørstatene i USA igjen. Nok en gang med en super gruppe, men det krever mye energi å være reiseleder for 29 stk i 13 dager, og da har bloggen måtte vike. 

Ønsker du å lese noen av de tidligere publiserte bloggene fra USA, så klikk gjerne på bildene under.

 

 

Fransk kulturarv

Siden jeg lå i byen Brest i Frankrike med seilbåt i 2008, har jeg aldri hatt lyst til å vende tilbake til Frankrike. Dette skyldes at jeg føler folkeslaget i dette landet er svært selvsentrerte. Verdenshistorien sier jo sitt. Franske «oppdagere» har “oppdaget” mangt et ressursfullt sted, der det bodde folk fra før. Så har de tatt seg til rette. De har vært i godt selskap av engelskmenn, og den evinnelige kranglingen mellom franskmenn og engelskmenn har skapt konflikter og linjaltrukne grenser på flere kontinenter. 

Staten Louisiana hvor New Orleans ligger, er for ordens skyld oppkalt etter den franske solkongen, Ludvig XIV. I New Orleans har tusenvis av slaver blitt tatt iland og videresolgt.  Hvite plantasjeeiere fra Haiti har søkt tilflukt her når slavene gjorde opprør, og de veldannede franskmenn har kost seg i sengehalmen med unge jenter fra det afrikanske kontinent. Idag er “Det Franske Kvarter” området du som turist i New Orleans MÅ besøke. Det er et sjarmerende område, og heldigvis er det langt mellom franskmenn her idag. 

Det kan tenkes at jeg har vært uheldig med de franske personene jeg har møtt, men på flyturen hjemover fikk jeg dessverre nok en opplevelse som ytterligere forsterker min oppfattelse av franskmenn. De er selvsentrerte, og tar seg til rette. 

 

Fraværende sosial intelligens

Det var nattflyvning. Avgang 17:15, ankomst 07:25. 

På grunn av tidsforskjellen er ikke flyturen på mer enn drøye 7 timer, så skal man unngå å bli døgnvill er det lurt å sovne så tidlig som mulig. Da kan man våkne frisk og uthvilt til en ny morgen når man går inn for landing. 

Jeg satt nesten bakerst i flyet. Her hadde jeg to seter for meg selv. Bak meg satt det en franskmann. Han må ha vært i femtiårene. Vet ikke om han prøvde å se intellektuell eller kunstnerisk ut, med sin sixpence på hode, lesebriller på nesen og en tykk bok i hånden. Uansett hva han prøvde å fremstå som – sosial intelligens hadde han ikke.

 

Plystre, plystre

Allerede før matserveringen begynte hadde jeg falt i søvn. Jeg var god og mett før avgang, og hadde planlagt å sove hele turen. Våknet av et rykk i seteryggen da bordet bak meg selvfølgelig bare måtte la seg falle ned i posisjon, for deretter å trykktestes for å se om det kunne tåle vekten av det han nå skulle innta. Hva han skulle ha å drikke ble forkynt med høy røst, slik at sikkert flykapteinen også fikk det med seg. Jeg regner med han drakk vin, men ser heller ikke bort ifra at denne mannen også tilhører gruppen av mennesker som koser seg med tomatjuice. 

Jeg sovnet igjen.

Så skulle mannen på toalettet. Dette kunne han heller ikke klare uten en masse riksling i seteryggen foran. Denne oppførselen har jeg stilt spørsmål ved før, i innlegget “Som reiseleder forlot jeg gruppen min“.

Nå var jeg altså våken igjen. Mannen kom tilbake fra toalettet. Kavet seg på plass i setet, og satte på leselyset. Nå var jo resten av flyet mørklagt, så da var det klart at han skulle lese. 

Så begynte han med det jeg tror bare en franskmann ombord på et Air France fly kan finne på. Han begynte å plystre! Høyt!

Så høyt at jeg måtte ta av meg headsetet med musikk, for å dobbeltsjekke at jeg faktisk hørte riktig. 

Jeg gjorde det. Det plystret på fransk i setet bak meg. Det kom som umusikalske høye pip i bakgrunnen av musikken. Nå skal det legges til at jeg tidligere på turen reiste ifra headsetet jeg pleier å bruke, så problemet kunne vært eliminert, men likevel…

Jeg snudde meg å så på ham. Da ble det stille. Han latet som om han var veldig opptatt av boken sin. 

Det gikk 5 minutter, så var han igang igjen. Sure franske toner. Beviset på at evolusjon tar tid. Franskmenn må gjøre litt ekstra av seg en del generasjoner til sannsynligvis… 

På dette tidspunktet savnet jeg å kunne noen franske gloser. Da skulle jeg fortalt ham hva jeg syntes. Det nytter ikke å snakke til slike folk på noe annet enn fransk. Hadde jeg bedt ham ryke å reise inn på toalettet med plystringen sin, på engelsk, så kunne jeg risikert at han hadde latet som om jeg ville han skulle plystre høyere, og samtidig slå takten på bordet og sparke i seteryggen. 

 

Det positive med Paris

Om han plystret fordi han var i veldig godt humør skal være usagt, men han holdt ihvertfall på med jevne mellomrom natten igjennom. 

Det ble stille fra setet bak meg omtrent 15 minutter før lyset i kabinen kom på. 

Da kom det et høyt stønn fra en tydelig misfornøyd mann. NÅ hadde jo han tenkt at det skulle være mørkt. 

Vi gikk inn for landing på Charles De Gauelle flyplassen. Dette er i mine øyne en særdeles dårlig tilrettelagt flyplass. At det er høy tetthet av franskmenn her gjør ikke saken bedre. Det eneste positive er at uansett hvor man flyr ut fra Paris og Charles De Gauelle, så ankommer man på et bedre sted.

 

Følg BRK blogg på Facebook og vær med i trekningen av gavekort fra XXL! 

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg