Det menn ikke snakker om…

Jeg har vært ensom. Jeg er singel. Jeg er barnløs. 

Det er godt mulig historien fortsetter slik.

VG+ publiserte den 12.02.18 en artikkel om ensomme, barnløse menn. “Gutta som ble valgt bort” er tittelen. Fenomenet er ikke nytt. Dessverre.

Det som nå er oppsiktsvekkende er økningen i antallet. I VG går det frem at på én generasjon har andelen barnløse norske menn, på 45 år, økt fra 14 til 25 prosent. Det er mer enn forskere hadde forestilt seg. Nå klør forskerne seg i hodet. Hvorfor?

VG sin artikkel er bak betalingsmur, men som du kan se på kommende lenker, så skrev Nettavisen om samme tema for fem år siden. Nettstedet Minerva skrev om det for nøyaktig ett år siden.

Faksimile fra Nettavisen

I Nettavisen sin artikkel slår både en forsker og forfatter fast at barnløshet er et tabu emne. “Menn ønsker å snakke om temaet, men må gjøre det i en setting der de føler seg trygge.” 

Jeg føler meg trygg. Trygg på meg selv. Derfor blogger jeg likegodt om det.

Jeg kan ikke snakke for alle menn, men jeg kan fortelle hva jeg tenker om å få barn, og det å være barnløs.

 

Relevante spørsmål

Felles for de 3 artiklene jeg har lest, fra VG, Minerva og Nettavisen er at de er skrevet av kvinnelige journalister. Det kan tyde på at temaet engasjerer kvinner. Det er bra! 

Jeg savner likevel en del spørsmål og vinklinger fra disse tre journalistene.

Som vi vet, så må det to stykker til for å lage barn – eller vent litt – det må det faktisk ikke! 

To enkle spørsmål jeg synes artikkelforfatterne kunne stilt – til norske kvinner – er:

Ønsker norske kvinner barn med norske menn?

Vil du ha barn for din egen del, barnet sin del, eller fordi du ønsker barn med den potensielle barnefaren? 

I Danmark kan du shoppe barnet slik som du ønsker det. Bestille sæden på nett etter ønskede spesifikasjoner når det gjelder barnefar, betale og få sæden tilsendt til klinikken som utfører inseminasjonen. Enkelt og greit. Hva skal du da med en mann?

På nettstedet Babyverden.no kan man lese følgende:

” – Parforhold er ikke noe for meg, sier Mathilde. Hun er 20 år, og lever alene med sønnen som snart fyller 2 år. I juni reiser hun til Danmark for å bli gravid igjen.”

Det er altså greit, som norsk jente på 20 år, å konkludere med at man ikke trenger noen mann. Barna trenger ikke noen far, og man kan reise til Danmark og få barn nummer to. Da er det vel ikke så rart om andelen barnløse norske menn stiger? Personlig mister jeg litt lysten på norske damer generelt, hvis dette er holdningen. 

 

LIK OG FØLG FACEBOOKSIDEN TIL BRK BLOGG, SÅ HOLDER DU DEG OPPDATERT!

 

Halvsøsken og kjærester? 

Ifølge Statistisk Sentralbyrå er det hvert år drøye 7 000 enslige kvinner som føder i Norge. En del har blitt gravide på naturlig vis, men allerede for 10 år siden meldte danske klinikker om en jevn årlig økning på 20% når det gjaldt befruktning av single norske kvinner! Den mest populære klinikken, Storken, hadde en tredobling av insemineringer på denne kundegruppen på bare 4 år. Dette kunne vi lese om i Aftenpostens artikkel “Gjør det selv mødrene”

NRK har tidligere skrevet om norske kvinner som plutselig har fått en aha-opplevelse. Barnet deres har mange halvsøsken! De fleste sæd donorer blir nemlig opphav til 10-15 barn. Noen til oppimot 25, og noen svært få til mellom 25 og 100.

Fortsetter denne utviklingen, bør fremtidige generasjoner kartlegge stamtavlen sin, før de hopper til køys med hverandre. Det kan fort bli halvsøsteren eller halvbroren din du våkner opp med etter en hyggelig kveld på byen. I Danmark har kjærester lurt på om de var søsken… 

 

Først må jeg ha en dame!

Da Minerva lurte på hvorfor menn var barnløse for ett år siden, svarte mange at: «først må jeg ha en dame».

Hva om forskerne tok det svaret innover seg?

Kunne man da brukt forskningsmidlene til å forske på noe helt annet enn selve barnløsheten? Hvorfor finner ikke barnløse kvinner og menn sammen lenger? Hvorfor varer ikke forholdene? Er problemet at barnløse menn ikke finner noen å få barn med? Hvis kvinnene kan formere seg alene, er det da vits i for dem å få et forhold til å fungere?

​Faksimile minervanett.no 

«Gutta som ble valgt bort» er VG sin tittel på saken jeg henviste til øverst i bloggen. 

Jeg føler meg ikke valgt bort. Jeg føler meg overflødig. Det er ikke den beste følelsen, men den går an å leve med. Med god selvtillit og rak rygg. Jeg har tenkt og fundert mye på forskjellige saker, og har tatt mine standpunkt. Derfor vet jeg også med meg selv at jeg klarer meg godt alene. En partner for resten av livet hadde vært fint. Barn hadde vært fint. Men det skal være med noen som vil være med meg, fordi jeg er den jeg er. Uten dame blir det neppe barn på meg. Som mann er ikke det så enkelt å få barn alene – så likestilt er ennå ikke kvinner og menn. Ønsker noen barn med en som er omtrent som meg, så kan de fylle ut følgende skjema på Cryos International sine nettsider

Skjermdump fra cryosinternational.com

 

Resirkulering

Til dags dato har jeg egentlig bare truffet én jente som jeg har tenkt at det kunne være fint å få barn med. Hun har ikke barn idag.

Basert på tidligere hendelser er det ikke usannsynlig at hun ønsker et forhold med meg i fremtiden. Hun har forsåvidt gitt uttrykk for det. Dessverre er sjansen stor for at hun etterhvert blir gravid med en annen. Statistisk sett med en som har barn fra før. Så ryker forholdet. DA blir jeg en interessant farsfigur. DA kommer hun til meg. Dessverre kommer ikke jeg til å være interessert i å etablere noe forhold da. 

Ut fra artikler som har vært i Aftenposten og på nettstedet psykiskhelse.no, så tror jeg ikke jeg er den eneste mannen som opplever denne problemstillingen.

Les gjerne saken «Resirkulering av menn» om du ikke kjenner igjen situasjonen. 

 

Vi er egoister

Hvorfor er ikke jeg interessert i den nevnte jenta dersom hun har fått barn med en annen?

Fordi jeg er egoistisk. Like egoistisk som henne. Hun har da fått barn fordi det passet henne. Hvem det var med betydde kanskje ikke så mye. Barnets beste, og om barnet trenger en far i oppveksten, det kom i annen rekke. 

 

1. prioritet

Jeg har vært i noen forhold med enslige mødre. Jeg liker barn. Barna liker meg.

Min største skrekk er å få barn med en, og at hun tar med seg mine barn og drar sin kos. Det vil jeg helst ikke risikere.

For å ha størst mulig sjanse til å se egne barn vokse opp sammen med meg, så vil jeg kjenne partneren min så godt som mulig før hun blir gravid. Det skjer enklest ved at hun og jeg har hverandre som førsteprioritet en stund.

I et forhold med en alenemor er jeg fort hennes tredje eller fjerde prioritet. Først barnet, så seg selv, så kanskje barnefaren, så meg.

 

Når drar hun – igjen?

Jeg er en impulsiv type. Jeg vil ha partneren min med ut på eventyr. Se forskjellige sider av henne. Få gode opplevelser sammen. Bli kjent med henne på godt og vondt – uten stadige telefoner fra en barnefar. For eksempel en som ringer og plutselig bytter samværshelg, fordi han skal på byen med kompisene sine. Hun sier ja til barnets beste, og jeg kan slette billettene til overraskelsesturen til LA i det stille…

Mange alenemødre er også kjapt ute med å fortelle hvorfor de dro fra barnefaren. Flere har dratt av årsaker som kunne vært unngått med litt bedre kommunikasjon, åpenhet og ærlighet. Da er det ikke fristende å tenke på felles barn, for når drar hun igjen?

Jeg vil ha tid til å bygge en solid grunnmur i forholdet. Ha gode felles opplevelser å se tilbake på når krevende hverdager som foreldre kommer.

 

For kresen

Jeg vil ha en dame som jeg kan være 100% meg selv overfor. Det kan jeg ikke med noen hvor alt alltid skal foregå på hennes premisser, ut fra valgene hun har tatt i fortiden.

Derfor er jeg singel. 36 år. Barnløs.

 «Du er for kresen, Bjørn.» sier mange.

Ja, det kan godt være.

Jeg datet en på 27 år. Ønsker du barn? sa jeg. “Ja, innen ett år!” sa hun. Jeg kalkulerte at hun satte av tre måneder til å bli kjent. Det er useriøst.

Jeg datet en på 37 år. Vil du ha barn? sa hun. “Kanskje” sa jeg. “Det skal ikke jeg ha!” sa hun. 

Jeg datet en på 31 år. “Har du barn?” sa hun. “Nei, har du?” sa jeg. “2 stykker – jeg skal ikke ha fler!” sa hun. 

Det er best jeg ikke lister opp alle jeg etterhvert har datet. Poenget er at det ikke er lett å finne noen som faktisk har lyst på barn, som ikke allerede har barn. Og det vesentligste poenget: som har lyst på barn sammen med noen. Med MEG. 

For formeringen sin del, så kunne jeg blitt sæddonor. Ordet pappablogger kunne da fått en helt ny betydning, men jeg kommer aldri til å bli det – donor altså. 

I 2012 var var jeg cowboy i USA. Da sendte jeg julekort med bildet av “familien” min. Jeg spilte alle rollene selv. Det gjør jeg fortsatt. Om drømmedama og mere til dukker opp på familiebildet etterhvert, det vil tiden vise… 

Har du tanker om det å være singel og barnløs? Kommenter gjerne, enten du er mann eller dame. 🙂

Husk – dette er min subjektive fortelling om hvorfor jeg er barnløs, iblandet opplysende samfunnsfakta fra ulike kilder. Jeg respekterer at andre kan tenke og føle helt annerledes om temaet. 

🙂 LIK OG FØLG BRK BLOGG SIN FACEBOOKSIDE! TRYKK HER! 🙂

Tok noen timer å skrive dette, så DEL gjerne om du syns det var verdt å lese. 

#brkblogg #blogg #blogger #barnløs #barnløshet #alenemamma #barn #menn #mann #ensom #singelmamma #singel #singellivet #drømmebarn #drømmemannen #drømmedama

    1. Man må være kresen ved valg av ny partner ,jeg tror det er vanskelig og finne en som vil ha flere barn når de har passert kanskje 35 ,mulig jeg tar feil . Det og velge å reise til Danmark og ikke ha noe med barnefaren og gjøre ser ut til og bli mer og mer vanlig . Man kjøper seg rett og slett drømmebarnet ,en kan jo stille seg spørsmålet om det er riktig ,for noen er det nok sikkert det . Det og bli kjent med hverandre først er jo og litt alfa omega vil jeg si ,treffer mann noen og de sier de vil ha barn innen ett år ja da er jo 3 mnd litt lite for og bli ordentelig kjent på godt og vondt som du skriver .
      En av mine døtre og hennes type får stadig spørsmål om de ikke snart har tenk på å få barn og venner av dem blir målløse over svaret de får da de har tatt ett valg som kanskje ikke alle andre tar ,de velger og ikke få barn da de begge ikke har lyst på barn i første rekke . De vil oppleve helt andre ting og jeg syntes faktisk det står respekt av ett slikt valg.
      Kjenner mange som ikke har barn og jeg vil si at deres liv er ikke noe mindre beriket enn de som har barn.
      Ha en flott dag og kos deg

    2. Personlig kan jeg ikke kjenne meg igjen i framstillingen av norske enslige kvinner. Jeg fyller 35 år senere i år og meg og min samboer har nå vært sammen i 3 år til sommeren. Han fyller 37. Ingen av oss har barn fra før, jeg derimot har bodd med tidligere samboer som hadde barn fra før (norsk mann). Jeg har alltid ønsket meg barn, helt siden jeg var liten har jeg sett for meg at barn skulle det bli. Men selv om jeg har hatt flere forhold opp gjennom årene har det aldri stemt. Enten fra min eller hans side. En ting har jeg alltid vært veldig bestemt på. Barn skal jeg ikke ha uansett hva selv om det er mitt høyeste ønske. Jeg ville ha en familie, noe som i mitt tilfelle innebærer mor, far og barn. Jeg var aldri interessert i å gå inn for å gå barn med noen som ikke ville ha barn eller som jeg ikke ville/kunne se for meg å leve sammen med. Jeg ventet på drømmemannen min, mannen som elsket meg for meg og som jeg ikke kunne se for meg å leve uten. I en alder av 32 og 34 år fant vi hverandre, jeg byttet by og nå venter vi vårt første barn i månedsskiftet mars/april ♡. For meg var det aldri aktuelt å ofre familie for barn, jeg vil gi mine barn en familie.
      At jeg og min samboer traff hverandre til slutt kan vi faktisk takke Tinder.no for😉, utrolig nok.

    3. Kjempe interressant innlegg Bjørn!
      Jeg må si jeg respekterer SÅ deg og din holdning om emnet. Takk, for at det finnes menn som deg der ute. Amen!
      Jeg vil bare komme med noen erfaringer jeg gjorde fra min korte karriere som matchmaker:
      Det finnes utrolig mange flotte damer der ute som ønsker seg en kjæreste. Vi hadde haugevis av dem i databasen der hvor jeg jobbet. Dette var damer i alle aldre, både med og uten barn eller ønske om barn i fremtiden.
      Men det vi opplevde når vi begynte å lete etter partnere til disse flotte damene, var at mannen uteble. Vi prøvde alt mulig. Alt fra singeltreff til arrangerte middagsdater. Men nei, for alt i verden så ville de ikke være med på noe sånt. Hvorfor? Det er meg fremdeles en gåte….

    4. Jeg er snart 41 år og barnløs. Vært singel i vel 4 år nå. Synes det er dritt kjipt å være alene. Men jeg har bestemt meg for at etter 40 da vil jeg ikke ha barn. Føler løpet er kjørt. Har ikke lyst å sitte som en 56 åring å da ha en ungdom. Var jo nå man skulle vært ferdig liksom. (Min mening) Men ingen fare dette skjer ikke meg likevel. (Nå skal jeg inn å “ødelegge” livmor på fredag likevel) Jeg har aldri hatt trangen etter å føde selv. Jeg kan heller hjelpe andre barn, være fosterfamilie. Er så mange barn der ute som trenger hjelp. Eller finner en mann som har barn. Jeg håper og å finne en mann en dag som vil ha meg for den jeg er Bjørn. Jeg har nok blitt litt sær med årene. Men håper og tror det er håp for meg en dag. Ønsker deg lykke til Bjørn, ingen som har sagt det skulle være enkelt. Bra skrevet og jeg følte meg igjen som dame hvertfall.

    5. sisselgu: Takk for lang og fin kommentar. 🙂
      Det som du forteller om datteren din og hennes type kjenner jeg godt igjen. Det irriterer meg faktisk når jeg hører andre stille spørsmål om barn til par som ikke har det.

      Jeg tenker selv at barn er noe man skal få om begge har lyst og det føles riktig. Selv tenker jeg at om jeg treffer en jente som det er god kjemi med, så går ting sin naturlige gang, enten det blir barn eller ikke. Men jeg synes det er viktig at man i utgangspunktet ikke har bastante holdninger som “innen ett år” eller “aldri”. Da blir hele spørsmålet om barn fort et forstyrrende element.

      Jeg tror også at det går an å ha et like rikt liv uten egne barn. 🙂

      Ha en fin bloggdag!

    6. Vestlandsjenta: Hei! Så hyggelig lesning dette var! 🙂
      Det var virkelig godt å høre dine tanker om barn og familie. Må jo si at jeg virkelig håper de fleste tenker slik som du gjør, selv om jeg til tider har begynt å lure kraftig…
      Ønsker dere lykke til som foreldre, og håper du følger bloggen min videre framover. 🙂

      Hehe – jeg får kanskje logge på Tinder igjen en dag… 🙂

    7. Anonym: Hei!
      Det du beskriver her, er for meg også en gåte.
      Jeg har også opplevd en del ganger at jenter jeg har chattet relativt lenge med, og avtalt å møtes, plutselig sletter meg noen timer før daten, så blir det totalt stille.

      Ellers – tusen takk for kjempefin tilbakemelding! 🙂

    8. Annie: Takk for fin og personlig tilbakemelding. 🙂 Hehe, alle blir vel litt sære med årene. Mange omtaler jo alenemødre med barn som “pakkeløsninger” – en kompis av meg sa det så fint her en dag: “Du er jammen litt av en pakkeløsning i deg selv du, Bjørn”. Han har et poeng der – vi har alle våre erfaringer og ballast med oss…
      Ellers – ganske så enig i dine betraktninger om å være der for andre. Jeg har alltid tenkt at det mangler ikke barn her i verden – det mangler omsorgsfulle voksne…

    9. “Min største skrekk er å få barn med en, og at hun tar med seg mine barn og drar sin kos. Det vil jeg helst ikke risikere.”
      Lag skriftlig avtale før du går inn.
      Jeg ser ikke på meg som “singel”, jeg er ikke i et “forhold”.
      “I et forhold med en alenemor er jeg fort hennes tredje eller fjerde prioritet. Først barnet, så seg selv, så kanskje barnefaren, så meg.” Når en kvinne blir mamma blir du alltid nr3 uansett.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg