1. mai tog i feil retning

Kroppen føltes som den hadde blitt påkjørt av toget da jeg våknet idag. Likevel hoppet jeg ut av senga klokken 06:30! Dette skulle bli en fin dag, og mye skulle bli gjort.

 

Frokost

Etter en god dusj satte jeg meg i bilen og durte bort til Rema 1000 for å handle inn varer til en god frokost. Det var ikke en eneste bil på veien denne morgenen. Jeg tenkte at alle sikkert hadde valgt å ta bussen, siden vi har et ekstremt bra kollektivtilbud i Sandnes, og snart får en av Norges dyreste bomringer. 

Presis klokken 07:00 stoppet jeg utenfor Rema. Parkeringsplassen var helt tom! Jeg var første kunde! 

Bilen ble parkert borte ved døren, og siden dørene ikke var låst opp enda, knipset jeg et par bilder av den tomme parkeringsplassen og den flotte parkeringen min. 

 

Tiden gikk. Ingen kom å låste opp. Til slutt ble jeg lei av å vente og kjørte hjem igjen. Det ble ikke noen skinnfri pølse på meg. Derimot ble det muggent brød og utgått melk med klumper i til frokost. 

 

FØLG BRK BLOGG PÅ FACEBOOK, SÅ ER DU ALLTID OPPDATERT PÅ NYE INNLEGG! KLIKK HER! 

 

Malingsprosjekt

Da frokosten hadde kommet ut igjen i rakettfart, kjente jeg at formen og humøret steg. Planen idag var å male en vegg på kjøkkenet. Jeg trengte noe maskeringsteip, og tenkte at det hadde de sikkert på Coop Obs. Sjekket bussrutene. Det var 3 timer til neste avgang og to skift av buss for å komme til Coop, så jeg hev meg i bilen igjen. 

 

 

Jeg pleier alltid å kjøre helt til døra hvis jeg kan, og idag var dette mulig på Coop. Men, tror du det var folk å se der? Neida! Jeg ventet og ventet. Det var lenge siden butikken skulle ha åpnet, men ingen var å se. Hva går det av dagens arbeidsfolk tenkte jeg. Har arbeidsmoralen forsvunnet for godt her til lands? 

 

Jeg tok noen bilder mens jeg ventet her også, før jeg slukøret kjørte hjem igjen...

 

Bytting av lampe

For noen dager siden kjøpte jeg en lampe på Skeidar. Mange mener at utseende ikke har noe å si, men etter å ha sett på denne lampen noen dager, har jeg funnet ut at jeg ikke liker den. Jeg synes faktisk den er litt stygg, og kan ikke tenke meg å ha den hengende her i huset hver dag. Siden jeg ikke fikk malt likevel, så fant jeg ut at jeg kunne ordne dette lampebyttet. Skeidar ligger rett ved siden av prestisjeprosjektet i Rogaland som kalles for bussveien. Jeg sjekket rutene igjen, men nesten ingen busser gikk idag heller, så da ble det bilen igjen. Greit å få støttet bomselskapet sin administrasjonsavdeling med noen kroner ekstra tenkte jeg. 

På Skeidar var det også lukket og låst. Parkeringsplassen var tom, og jeg hadde enda ikke sett et eneste levende menneske. 

Nå begynte jeg å bli redd. Var jeg plutselig helt alene her på kloden? Hvor var det blitt av alle menneskene som til daglig renner ned butikkene? Jeg la meg like godt ned utenfor inngangsdøren for å vente på folk, men ingen kom...

 

Solidaritetstoget

Så kom jeg på det! Jeg har hørt snakk om det, men aldri deltatt. Tidligere år har jeg nemlig alltid jobbet på 1. mai. Det er en av dagene i året selvstendig næringsdrivende er populære å ringe til, for mange ansatte skal visst på en eller annen togtur denne dagen! 

Jeg hastet avgårde til Sandnes sentrum igjen. Jeg måtte få med meg 1. mai toget! 

Jeg ville helst være med det også, hvis det var mulig! Jeg har hørt at man ikke trenger billett for å være med... 

Som selvstendig næringsdrivende betaler jeg jo skatt på lik linje med andre. Faktisk regnes næringsinntekt som så gode penger at det skal skattlegges til dels hardere enn lønnsinntekt. Jeg bidrar altså greit til samfunnet. Samtidig har jeg ikke krav på sykepenger. Skulle oppdragene utebli, og jeg skulle havne i samme situasjon som en som blir permittert eller arbeidsledig, så regnes heller ikke næringsinntekt med ved beregning av dagpenger. Jeg bidrar altså til samfunnets felles goder, men krever svært lite tilbake. Det må kalles å være solidarisk!

1. mai handler også om solidaritet. Det var den irske og italienske mafiaen som fikk fart på fagorganiseringen i USA i sin tid. Ved å få kontroll over arbeiderne kunne mafiaen presse fabrikkeiere og arbeidsgivere. Og folk var solidariske. Klart man er solidarisk med mafiaen.  De statuerte fort eksempler på hvordan det gikk om man ikke fulgte strømmen. Om de tilbød forsikring til arbeiderne, slik fagforeningene gjør idag er jeg usikker på.  

Men tilbake til dette toget. 

Jeg var den eneste som møtte opp! Det var ingen andre mennesker å se her heller! Var jeg for sent ute? 

Nei - plutselig kom det! Det var bare litt etter rutetid, men det er visst normalt har jeg hørt.  Det viste seg at jeg hadde gjort et dårlig valg. Toget gikk i feil retning i forhold til hvor jeg hadde tenkt meg. Typisk at selvstendige blir stående igjen på perrongen når toget går. Jeg vinket til lokføreren som er den eneste arbeidene og levende mennesket jeg har sett idag. Han vinket tilbake. Så tok jeg et par bilder og kjørte hjem. Det var det 1. mai toget... 

Det var synd med alt jeg ikke fikk gjort idag, men det viser vel også hvor viktige alle er for at fellesskapet skal fungere. Hadde det ikke vært for arbeidere som stadig står på, så hadde jeg ikke hatt noen lampe å bytte, vegg å male, bil å kjøre, busser å klage på, og så videre... 

Nå blir det fullt kjør på meg fremover, men den 10. mai er jeg klar for nytt forsøk med lampebytte og kjøp av maskeringstape. Er butikkene stengt da også, er jeg redd reaksjonen blir kraftig. Da fyker kanskje hele butikken til himmels... 

LIK OG DEL BRK BLOGG PÅ FACEBOOK! KLIKK HER! 

 

#brkblogg #blogg #blogger #solidaritet #selvstendignæringsdrivende #arbeidernesdag

2

Genialt innlegg :)

Elise: Takk :)

Skriv en ny kommentar